Arbeidsrettslige nyheter første halvår 2025

Sommerferien er over for denne gang, og arbeidsgivere over hele landet er klare for å ta fatt på arbeidet utover høsten. Som en liten påminnelse gir Littler deg en oppsummering av hva som skjedde på arbeidsrettsfeltet første halvår i 2025.

Lovendringer:

Flere verktøy for Arbeidstilsynet

Fra 1. juli 2025 har Arbeidstilsynet fått flere virkemidler i sitt arbeid med å avdekke og følge opp brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet kan nå kreve opplysninger også fra andre virksomheter enn den tilsynet er rettet mot, sikre bevis etter rettens beslutning og om nødvendig skaffe seg adgang til steder som omfattes av arbeidsmiljøloven.

En viktig endring er også at personer som leder virksomheten kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt bryter gitte bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Gebyret kan være opptil 25 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Hovedansvaret vil fortsatt ligge hos virksomheten, men personlig ansvar kan bli aktuelt der Arbeidstilsynet har rimelig grunn til å anta at sanksjoner mot virksomheten ikke vil være tilstrekkelige.

Tydeliggjøring av kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet

Rett før sommeren vedtok Stortinget en endring knyttet til arbeidsmiljølovens § 4-3, som stiller krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Lovendringen er ikke ment å endre gjeldende rett, men skal derimot presisere og tydeliggjøre hvilke krav som stilles.

En praktisk del av den nye bestemmelsen er at kravet til psykososialt arbeidsmiljø også stiller krav til «arbeidsmengde og tidspress». Dette kan få betydning for ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger. Disse stillingene er unntatt fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven, men arbeidsgiver er likevel forpliktet til å ta hensyn til sikkerhet, helse og velferd, herunder psykososiale faktorer.

Lovendringen trer i kraft 1. januar 2026.

Du kan lese mer om lovendringens praktiske betydning i vår artikkel her. 

Flere må jobbe til de er 72 år

Stortinget har vedtatt å heve den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Muligheten til å fastsette lavere bedriftsinterne aldersgrenser etter arbeidsmiljøloven vil bli innskrenket, slik at det fremover kun er adgang til å fastsette lavere bedriftsinterne aldersgrenser dersom det er nødvendig av hensyn til helse og sikkerhet. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2026, og innebærer at mange bedrifter nok må endre sin praksis på dette området.

Rettspraksis

Dom fra Høyesterett om pensjonsgivende inntekt i statlig sektor

Høyesterett har avsagt en dom som gjelder tolkningen av reglene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt i statlig sektor. Spørsmålet for Høyesterett var om fartøy- og vakttillegg i tjeneste for Kystvakten var å anse som pensjonsgrunnlag. Høyesteretts flertall fant at tilleggene ikke var å anse som del av den «faste arbeidsinntekt» etter lov om Statens pensjonskasse § 11 første ledd, blant annet fordi utbetaling av tilleggene skjedde på grunnlag av faktisk utført tjeneste. Flertallet konkluderte imidlertid med tilleggene var å anse som pensjonsgrunnlag etter gjeldende tariffavtale (Hovedtariffavtalen for staten vedlegg 4), jf. lov om Statens pensjonskasse § 11 andre ledd første punktum.

Dommen er tilgjengelig her.

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Det Norske Solistkor er et elitekor for profesjonelle sangere. I januar behandlet lagmannsretten et søksmål fra en sanger som mente hun var arbeidstaker og ikke oppdragstaker. Retten foretok en bred vurdering av de relevante momentene i saken, og la særlig vekt på at sangerne selv kunne velge å påta seg oppdrag for koret, og at de hadde stor innflytelse på korets virksomhet, inkludert rammebetingelsene. Dette tydet på en ubalanse i sangernes favør, og var ikke forenlig med det avhengighetsforholdet som kjennetegner arbeidstakere. Lagmannsretten konkluderte derfor med at sangeren var oppdragstaker.

Dommen, som nå er rettskraftig, understreker viktigheten av de konkrete vurderinger som må gjøres i grensedragningen mellom arbeidstaker og oppdragstaker, og at et relevant moment er om personen har behov for det vernet som arbeidsmiljøloven gir.

Dommen er tilgjengelig her.

Lagmannsretten presiserer arbeidsgivers rett til å si opp ansatte ved langvarig sykdom

I en dom avsagt av Frostating Lagmannsrett ble kravene som stilles ved oppsigelse av langtidssykemeldte arbeidstakere presisert og potensielt innstrammet. Retten la til grunn at arbeidstakeren ikke ville kunne gjenoppta arbeidet innen rimelig tid, og at arbeidsgiver hadde oppfylt sin plikt til å tilrettelegge arbeidet. Likevel konkluderte retten med at det var urimelig å avslutte arbeidsforholdet. Lagmannsretten la særlig vekt på at arbeidstakeren, på grunn av sin alder (57 år) og kvalifikasjoner, kunne få vanskeligheter med å finne ny jobb. I interesseavveiingen ble det også lagt vekt på at arbeidsgivers tilrettelegging, selv om den formelt var oppfylt, ikke var optimal.

Dommen er rettskraftig, og er tilgjengelig her.

Vurderer du å avskjedige en arbeidstaker? Husk grundige vurderinger i forkant!

I en annen sak for lagmannsretten fant domstolen det bevist at en sykepleier hadde slått en bruker i ansiktet med flat hånd, noe lagmannsretten beskrev som klart kritikkverdig. Likevel ble avskjeden kjent ugyldig, og den kunne heller ikke opprettholdes som oppsigelse. Retten mente arbeidsgiver ikke hadde foretatt en bred nok vurdering, særlig når det gjaldt muligheten for omplassering til en 100 % administrativ stilling. Sykepleieren hadde allerede en 40 % administrativ rolle, og arbeidsgiver kunne ikke avvise omplassering kun ut fra hvordan dette ville bli oppfattet eksternt.

Dommen understreker viktigheten av grundige vurderinger før avskjed, ikke bare av selve avskjedsgrunnlaget, men også av mulighetene for å tilby den ansatte annet arbeid. Dersom beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen svikter, så kan det bli en dyr affære for arbeidsgiver. I saken for lagmannsretten ble arbeidstakeren tilkjent erstatning for økonomisk tap og oppreisning på til sammen 400 000 kr.

Dommen er anket, og Høyesterett behandlet saken 12. august 2025. Avgjørelse fra Høyesterett er ventet i september. Lagmannsrettens dom kan du lese her.

Tilretteleggingsplikten ved langvarig sykefravær

Sykefraværet i Norge er nå det høyeste på 15 år. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for syke ansatte, men hvor langt går denne plikten? I en sak for lagmannsretten slo domstolen fast at langvarig sykdom kan gi saklig grunn til oppsigelse. Likevel ble kommunens oppsigelse kjent usaklig fordi det ikke var gjort grundige vurderinger av muligheten for omplassering. Som en stor arbeidsgiver med betydelige ressurser hadde kommunen en særlig vidtrekkende tilretteleggingsplikt.

Dommen er rettskraftig, og er tilgjengelig her.

Dom fra Oslo tingrett om klassifiseringen av Wolt bud

Oslo tingrett har avsagt dom i den såkalte Wolt-saken hvor tre Wolt-bud fikk medhold i sitt krav om at de var å anse som arbeidstakere, til tross for at de hadde inngått avtaler som selvstendig oppdragstakere. Dommen føyer seg inn i rekken av saker som omhandler grensedragningen mellom oppdragstaker og arbeidstaker. Du kan lese mer om dommens betydning i vår tidligere artikkel.

Dommen fra Oslo tingrett er tilgjengelig her. Den er anket til lagmannsretten.

Enighet om ny IA-avtale

I februar ble partene i arbeidslivet enige om en ny og forsterket avtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Det overordnede målet med avtalen er å redusere det stadig økende sykefraværet på norske arbeidsplasser. Partene er blant annet blitt enige om å øke fokuset på et godt arbeidsmiljø for å hindre sykdom, og å bedre sykefraværsoppfølging fra alle involverte parter.

Littler bistår arbeidsgivere i alle typer arbeidsrettslige spørsmål. Har din bedrift behov for bistand i saker relatert til arbeidslivet? Vi hører gjerne fra deg!